En torsdag morgen tidlig i mai satte jeg kursen mot danmark sammen med en kamerat på Laverda. Målet var et morinitreff på fyn, i nærheten av Odense. Fra bergen kjørte vi til kristiansand via stavanger. Været var ikke mye å skryte av, med saftige regnbyger og litt hagl innimellom. Morinien tuslet og gikk, den har vært ute en regnværsdag før, så jeg regnet ikke med noe problemer på den fronten.
Fredag morgen gikk fergen til hirtshals, og været i danmark var pent med mye vind. Vi hadde god tid så vi holdt oss unna motorveien og tok småveiene nedover. Vel, danske «småveier» kan sammenlignes med norske riksveier i standard. Jeg har også målt forbruket nedover, og det ligger i overkant av 0,4 liter på mila. Men det hindret ikke at jeg klarte å gå tom for bensin på vei nedover. Det var jo bare å vri over på reserve og finne nærmeste bensinpusher, men jeg ble litt overrasket da jeg bare fyllte 9 liter før tanken var full igjen. Javel, så rekkevidden er 21 mil før man må over på reserve.
Vi fortsatte videre mot fyn, og vinden økte også i styrke utover dagen. Jeg hadde også merket noen tendenser til fusking som nå også ble verre. Som om motoren ikke fikk nok bensin. Jeg regnet med at noe var galt eller delvis tett med bensintilførselen, så jeg håpet bare jeg kom frem til treffet før motoren stoppet helt.
Så jeg var ganske glad da vi til slutt trillet inn på tunet til Søren, som arrangerte treffet. Jeg fortalte om problemene med bensinen og planene mine for kvelden, plukk og rens av 2 stk dellorto forgassere, men dansken bare lo og sa det var en svakhet på morinien; Noen morinier – b.l.a min – har utlufting av flotørkammeret i forgasseren, og ved kraftig sidevind kan vindtrykket presse bensin-nivået ned i kammeret via disse utluftingene. Motoren får ikke nok bensin, og fusker.
Dermed kunne jeg slappe av, og hilse på resten av treff-deltakerne. James Tøsse og hans far var kommet på hver sin 350 sport, og en hel del tyskere. Det var ganske artigt å kunne gå rundt og kikke og diskutere med andre morini-eiere. det er et lite treff med 18 sykler så man ble godt kjent i løpet av helgen.
Og for å spare masse skriving legger jeg enkelt inn en link til Sørens hjemmeside, der han har lagt ut et referat fra treffet. Les om det her.
Selv hopper jeg rett til hjemturen, som begynte kl syv om morgenen. Sykkelen var dekket av dugg, og var ikke spesielt interessert å starte på kicken, så starteren ble satt inn i arbeidet. Og hullene jeg borret fungerer såvidt jeg kan skjønne, noen ganger starter den med en gang og noen ganger slurer den først noen omdreininger, før den griper tak.
Denne gangen hadde vi en ferge å rekke, så vi holdt oss på motorveien nordover. Turtallet lå på 6000 o/min i høyeste gir og farten lå rundt 110-120. Jeg ville jo prøve toppfarten, så etter en stund økte jeg på til 8000 o/min, og nåla lå på 145. Deretter sank jeg ned igjen til 120, og ble liggende slik en times tid.
Helt til jeg trillet forbi en trailer, og deretter mistet motorkraften. Farten sank til 80, motoren gikk men ga ingen respons ved pådrag. Det var den motoren, tenkte jeg mens traileren nærmet seg igjen. Det dukket opp en avkjørsel som vi kjøret inn på og stoppet på en parkeringsplass. Vi undersøkte mororen så godt vi kunne uten å finne noe å sette fingeren på, så da den hadde fått avkjølt seg litt kjørte vi videre nordover. Dog med litt redusert fart, rundt 100. Vi nådde hirtshals uten flere problemer, så den har nok ikke likt tempoet på motorveien.
Da vi kom til norge og begynte på veien mot stavanger kunne jeg igjen kose meg på svingete veier, danmark er jaggu kjedeligt å kjøre i på mc.
Vel hjemme igjen hadde morinien tilbakelagt 1550 km, og jeg må vel konkludere med at den trives best på veiene i gamlelandet! 🙂