Ulyder får være ulyder, kan ikke begynne å mekke midt i sesongen. Drar først på en problemfri tur til Norgestreffet i Sandnes, største utfordringen var mangel av sidestøtte. På fergene var det ikke alltid jeg kunne stå der mannskapet pekte, siden sykkelen måtte stå flatt på sidestøtten. Men fin tur ellers! 🙂
Helgeturen til Nesbyen i august var litt mer «spennende». Turen opp dit fredagen gikk fint, men søndagen var litt verre. Vi var noen sykler som skulle ned til sentrum på en utstilling der, men morinien gikk litt rufsete.
Etter noen timer skulle vi derfra og opp igjen til der vi overnattet, og nå gikk den skikkelig ille. På vei ut fra området måtte jeg stoppe bak en svensk Volvo som stoppet midt i veien, og da stoppet den. Og attpåtil begynte svensken å rygge, tydeligvis uten å se meg! Jeg rakk ikke gjøre annet enn å holde inne bremsen, og stå på fløyten! Svensken begynte å krabbe opp på forhjulet mitt før han heldigvis skjønte at noe var til hinder, for jeg slapp verken fløyten eller bremsen!
Sykkelen kom fra dette uten skader, og svensken, en eldre knall med fullstappet bagasjerom, beklaget det som skjedde, men jeg var faktisk mer bekymret for hvorfor motoren ikke gikk skikkelig. Jeg kom meg opp til overnattingsstedet hvor vi hadde tilgang på verktøy, så det første som ble sjekket var flottør-kammeret i forgasserne. Det var kondensvann i den ene, har nok sammenheng med at syklene var våte av dugg om morgenene. Jeg tok sjansen på at den ville komme seg etter hvert som jeg kjørte hjemover, noe som stemte bra. Etter noen mil gikk den som den skulle igjen 🙂
