Da er hele sykkelen plukket i filler, og delene ligger rundt i garasje og kjeller. Ramme baksving og andre smådeler er spylt grundig og står på varmekablene i kjelleren og venter på sandblåsing. Nå når det er kuldegrader en dag og 5-6 plussgrader neste dag er det lett for at delene kondenserer og blir søkkvåte når de står på garasjegulvet. Alt elektrisk ligger i kasser inne på et arbeidsrom i kjelleren klar til gjennomgang. Greit å sitte her når det er minusgrader i garasjen.
Og det elektriske er forbausende fritt for korrosjon og irr, har nok med det tørre klimaet i italia. Jeg hadde en 8 år gammel Suzuki en stund, hvor kontaktene så mye verre ut på.
Men i dag er det 7 grader ute så da var jeg i garasjen og kikket over forgasserne. De var temmelig skitten, og jeg så for meg ørten bokser forgasser-rens før de var rene. Så kom jeg til å tenke på det sjefen min fortalte fra den tiden han gikk i lære som bilmekaniker. Da hadde de en liten kasse på arbeidsbenken med bensin i, som de vasket deler i. Der sto de da, uten avsug og med røyken i munnviken og vasket, og ville de skremme de nye, så sto de bak dem og kastet en brennende fyrsikk over skulderen deres og ned i bensinen. Fyrstikken slukker i slike tilfeller 🙂 Så da var det bare å finne noe å ha litt bensin i, og vaske i vei. Først med en liten malerpensel, før jeg gikk inn etter den mest slitte tannkosten. De ble hverfall gullende ren (nesten…). Da jeg sto og vasket meg etter kveldens arbeid kom jeg til å kikke på en elektrisk tannbørste som sto på badet. Den må jo være enda mer effektiv. Hmmm…