Min Morini

Hvordan det hele startet

Så – hvordan i all verden har jeg endt opp med en Moto Morini i garasjen da?  Svaret er nok like universelt som livet selv – kjærlighet ved første blikk :-)

Jeg hadde lenge lekt med tanken om å skaffe meg en veteran-motorsykkel som et prosjekt for vinteren. Jeg har allerede en Yamaha som jeg bruker til jobb, tur med min verre halvdel osv, men dette er en sykkel som må følge visse kriterier for å fungere best mulig i hverdagen. Ikke for stor for kø-kjøring, lettkjørt, god komfort for passasjer, pålitelig og lett å vedlikeholde.

Men ved å kjøpe en eldre sykkel som et hobby-prosjekt, er det bare en ting som teller: Følelser. Så her i våres begynte jeg å kikke rundt på nettet etter et passeligt objekt. Jeg liker linjene noen custom-sykkler har, slik som disse:

Nydelig HD-Bygg med japse-front

En vakker HD tidlig 80-tall

Så har vi et par custom’er litt utenom det vanlige, dog ikke veteran enda, en Ducati og en Ural:

Ural Wolf fra 2006

Ducati Indiana 750 fra slutten av 80-tallet

Flotte mc’er, men litt over budsjettet mitt. Men det ble en Italiener som gikk av med seieren, da jeg kom over dette bildet:

Flotte linjer, passelig størrelse (både for budsjett og garasje-plass),  klassiker, finnes få av i Norge, og deler tilgjengelig i utlandet. Da den ble presentert i 1972 ble den raskt anerkjent for sin utmerkede ytelse kombinert med kjøre-egenskaper utover det vanlige. Den har også elektronisk tenning, elektrisk bensin-krane, tannreimsdrevet kam-aksling, 6-trinns- girkasse og tørrclutch. Noe så spesielt måtte jeg ha!

Siden Morini er sjelden kost her til lands, regnet jeg med å måtte importere en selv. Jeg fulgte med på diverse medium på nettet, samtidig som jeg fikk anledning til å kikke på en Morini 500 jeg klarte å spore opp en 2-timers kjøretur unna. Denne er ganske lik en 31/2, bare en smule større. Og i sommerferien når vi var i Danmark avtalte jeg et treff med danmark’s største morini-entusiast, som har en unik 3½ som han selv har bygget om. Først i slutten på september dukket det opp en passelig kandidat på ebay italia, en 1979 mod.

Morini på ebay.it

Ikke helt veteran, men nært nok. Via bekjentskaper fikk jeg en italiener som bor i Norge til å være mellom-mann, og handelen gikk i orden. Jeg betalte litt ekstra for å få laget en kasse til sykkelen, og så avtalte jeg frakt med et norsk transportfirma som har faste ruter fra Italia. Så var det bare å vente…

Det gikk noen uker,  mellom-mannen var sikker på at morinien ville komme mens jeg følte et snev av usikkerhet. Jeg kunne jo ha kjøpt katta i veggen og få ei kasse med gammel murstein,  men jeg var jo optimist. En dag i slutten på oktober sto kassa hjemme så det var bare å åpne og se.

Inni kassa sto det en mc + en god del reservedeler. Sykkelen var som selger beskrev den, original og i god stand. Så dagen etter fikk jeg gitt den en dose bensin og trampet på kick-starten en stund før den startet med et vræl.  Fruen kom ut på terrassen for å kikke etter helikopteret hun trodde fløy forbi… :-)

Så dermed står det en Moto Morini i garasjen, føljetongen fortsetter i bloggen.

 

Sommer09

Og slik ser den ut sommeren 2009

8 kommentarer til Min Morini

  1. Bjørn Andersen sier:

    Hei. Har en tilsvarende sykkel som du har. Skal opp på hjula i løpet av neste vinter. Gøy å se at det er flere som har fått opp øya for dissesyklene.

  2. Misha sier:

    Heisann! fortell fortell! Alltid hyggelig å høre om andre Morinister i Norge, ikke så mange av oss. :-)

  3. Egil Larsen sier:

    Hei, jeg trodde det ikke var så mange av Moto Morini, men jeg også har en som jeg importerte i 2003. Den jeg har er en MM 3 1/2 Sport 1982 mod. Kræsjet fredag den 13.jan 2005. Den er noe defekt, men kan lett fikset opp igjen. Noen som vet enkelt hvor jeg skal få tak i deler ?
    Egil Larsen

  4. James L. Tøsse sier:

    Hei!

    Tydelig at det er flere Morini-eiere enn først antatt her i landet. Jeg eier en 1974 Morini 350 Strada (GT el. Turismo) og henter neste mnd. hjem en nydelig 1975 Morini 350 Sport. Min far eier en 1979 Morini 350 Sport veldig lik den som er avbildet. Hva gjelder deler, Egil Larsen, så kan jeg på det varmeste anbefale North Leicester Motorcycles i England (www.motomorini.co.uk) De har et veldig stort Moto Morini delelager. Det aller meste kan skaffes hos dem.
    Det er snart så mange eiere, at vi kan danne vår egen klubb i Norge? :)
    James L. Tøsse

  5. Hej Torbjørn
    Jeg skriver lige lidt i din Blog.

    Jeg kan se at NLM bliver anbefalet, og han har da rigtig nok også det meste (og også lidt mere, såsom rustfri udstødninger), men han er også ret dyr.
    Jeg vil derfor anbefale at man først prøver at spørge Dieter Hoffmann, dernæst Wolfgang Tritsch (begge i Tyskland) og først derefter NLM. Forsendelse fra England er også dyr, så dette er endnu en grund til at søge på «kontinentet» først.
    Sliddele (bremsebelægning, koblingsplader osv.) fås absolut billigt hos Bo Madsen i Danmark.

    Jeg glæder mig til at se dig til træffet i maj – tag gerne nogle flere Morinister med ;o)

    Vh
    Søren

  6. Mari sier:

    Nydelig sykkel og fin side!
    Har funnet mye nyttig info gjennom siden din, hvilke både jeg og min lille 76′ 125h er veldig glade for!

    Mvh
    Mari

  7. Øyvind Duvold sier:

    Hei!
    Flott og artig sykkel du har skaffet deg. Ser ut til at du har gjort en grundig og god med den også.
    Jeg har fattet interesse for å skaffe meg en likedan, men de er jo nesten umulige å få fatt på her i Norge. Ligger flere til salgs i Tyskland, England etc, men hadde håpet å slippe import. Er faktisk en -74′ Strada på finn.no, men han forlanger 20’kr for et noe frynsete utg.pkt. Sammenliknet med de utenlanske virker dette altfor høyt. Hva tror du/dere?

    Mvh
    Øyvind

  8. Misha sier:

    Heisann!
    Nei det er nok sjelden det kommer slike for salg i Norge. Det sto en tilsvarende sykkel på finn for vel et år siden med prisforlangende 35000,- i bra original stand.
    Den du sikter til har jeg også sett, og jeg også synes det var mye for en såpass dårligt utgangspunkt. Spesielt siden deler ikke er å oppdrive i Norge. Eneste fordelen er nok at den er norsk, men det vil nok koste endel også for å restaurere den.
    Så spørs det hva du har tid og lyst til. Jeg hadde et bedre utgangspunkt siden min hadde kost seg i det tørre klimaet i Italia hele livet og korrosjon var det veldig lite av.

    Torbjørn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *